Her har vi samlet et knippe vanlige spørsmål og motforestillinger vi får i debatten om klubbdemokrati i fotballen.
Q: Har vanlige medlemmer kompetanse til å styre en fotballklubb?
A: Medlemmene av fotballklubben er du og jeg. Summa summarum vil et godt besøkt årsmøte ha erfaring fra organisasjonsliv, næringsliv, frivillighet, idrett og arbeidsliv – og mange har også ofte bred og lang erfaring med å følge klubben over mange år. Dermed bringer de med seg et historisk perspektiv.
Årsmøtet gjør ikke oppgavene til profesjonelle fagfolk. Årsmøtet er klubbens øverste organ som staker ut kursen og velger styret. Styret har det overordnede ansvaret for å påse at klubben drives slik årsmøtet ønsker. Det er styrets ansvar å sørge for at den daglige ledelsen av klubben sportslig, administrativt og økonomisk gjøres av ansatte med riktig kompetanse.
Q: Fotballsupportere er så følelsesstyrte. Bør de ha innflytelse på klubben gjennom årsmøter?
A: Mange supportere stiller allerede opp med dugnadsarbeid og annen frivillighet. Følelser for klubben er også en drivkraft som kan kanaliseres gjennom gode, demokratiske prosesser. At man er aktiv supporter skal ikke diskvalifisere noen fra å få mene noe om hvordan klubben drives.
Supportere er engasjerte og har sterke følelser knyttet til klubben vår. De vil følge klubben uansett hvordan det går, og det betyr at de vil som regel være mer skeptiske til å ta risiko enn ambisiøse styremedlemmer hentet utenfra, som bare vil gå videre hvis ting går galt.
Fotballhistorien er full av ambisiøse klubbledere og egenrådige eiere som har etterlatt klubber i grus når de fikk styre uhindret.
Q: Ledere trenger handlingsrom for å styre. Medlemsdemokratiet er detaljstyring.
A: Det er en myte at norske fotballedere ikke har handlingsrom innenfor dagens modell med medlemsdemokrati. Årsmøtet er klubbens øverste organ. De velger styre, vedtar budsjett og tar avgjørelser i viktige prinsippsaker og verdispørsmål for klubben. Det gis i all hovedsak vide rammer til styret, men det er styrets oppgave å følge opp de få årsmøtevedtakene som gjøres.
Det er også gode muligheter for toveisdialog. Ansatte i klubben kan løfte spørsmål opp til styret, som i de aller fleste tilfeller vil gi en avklaring. Styret kan også ta med saker tilbake til årsmøtet for orientering eller avstemning. Styret vil i de fleste tilfeller komme med forslag til vedtak.
Q: Vi har sett eksempler på at ansatte i klubber nekter å gjøre som årsmøtet sier, hva da?
A: Dersom man jobber i en virksomhet og nekter å utføre sine oppgaver så blir det en personalsak. Det er ingen forskjell på en fotballklubb og en annen virksomhet.
Q: Hvordan skal klubbene klare å tiltrekke seg investorer dersom de ikke får være med å bestemme?
A: Investorer er viktige samarbeidspartnere, men det betyr ikke at de må ha styringsrett over klubben. Mange investorer er opptatt av mer enn bare makt – de ønsker å være en del av noe meningsfullt, bygge merkevare, støtte lokalsamfunn og bidra til sportslig utvikling. Et medlemsstyrt system kan tilby nettopp det: en tydelig identitet, langsiktighet og troverdighet.
I stedet for å selge styringsmakt, bør klubber tilby partnerskap, synlighet, og mulighet til å være med på noe som betyr noe for mange.
Q: Blir ikke klubben sårbar for kupping fra aksjonister som bare bryr seg om én sak?
A: Det er fotballen som viker mer og mer fra verdiene til folk flest. Dette gjør at flere engasjerer seg.
Mange av de som blir beskyldt for å være «ensaksaksjonister» har et helt liv bak seg med medlemskap, frivillighet og engasjement i klubbene våre. Folk engasjerer seg fordi de ønsker å verne om fotballen, som mange ser er på ville veier.
Det er ikke «kupp» dersom de som engasjerer seg i en sak går en demokratisk vei for å gjøre noe med det. Det er det vi er lært opp til å gjøre. Det er også verdt å merke seg at det samme argumentet ble brukt mot de som engasjerte seg i VM i Qatar-spørsmålet.
Det beste forsvaret mot kupp er ikke å svekke demokratiet, men å styrke det: Ved å ha aktive medlemmer, åpne prosesser og god informasjon. Flere klubber i Norge har dessverre en lang vei å gå der.
Q: Burde ikke ansatte og utøvere være de som bestemmer i klubben og ikke medlemmer?
A: Det er en helt vanlig praksis at ansatte ikke har stemmerett i medlemsorganisasjoner, og det er en del av maktfordelingen innad i klubben. Ansatte og utøvere er der på kortere kontrakter, mens medlemmer er der på livstid.
Hvis de samme personene som skal gjennomføre budsjettet også bestemmer det, kan det oppstå interessekonflikter, for eksempel når det gjelder egne lønninger, stillinger eller prioriteringer. At ansatte og utøvere ikke har stemmerett betyr ikke at de er uten innflytelse, det er helt vanlig og ønskelig at ansatte gir faglige innspill, men at det til slutt er årsmøtet og styret som fatter vedtakene.
Q: Hva med den dårlige beslutningen som årsmøtet i klubb X tok? Viser ikke det at demokrati ikke fungerer?
A: Det finnes ingen styringsform som er immun mot dårlige beslutninger, heller ikke demokrati. Men vi mener at når mange stemmer blir hørt, øker sjansen for at beslutningene blir gode. Så ja, årsmøter kan ta dårlige beslutninger, men det gjør også at ansvaret deles og at feil kan diskuteres åpent og rettes opp gjennom nye prosesser. Alternativ der beslutninger tas bak lukkede dører av en liten gruppe uten innsyn eller ansvar ovenfor medlemmene gir definitivt ingen garanti for bedre beslutninger, tvert i mot finnes det mange eksempler på udemokratiske beslutninger som har ført klubber ut i uføre.